Deltakerne i Sahara Marathon 2015

Deltakerne i Sahara Marathon 2015

FOTO: Ingunn Ytrehus

Sahara Marathon – i solidaritet med flyktningene fra Vest-Sahara

I februar i år deltok Ingunn Ytrehus i Sahara Marathon. Her kan dere lese hennes beretning fra opplevelsen.

Sahara Marathon har blitt arrangert i 15 år i ørkenen mellom tre saharawiske flyktningeleirer i Tindouf, Algerie: El Ayoun, Aoussert og Smara. Arrangementet gir økonomisk støtte, medisinsk og annet utstyr, internasjonal oppmerksomhet og aktiviteter for barn og voksne i flyktningeleirene.

Saharawiene har vært utestengt fra eget land i 40 år. Da Spania trakk seg ut av Vest-Sahara («Spansk Sahara») i 1975, rykket Marokko inn og krevde råderett til landet. Dette har blitt avvist av FN og Haag-domstolen. Likevel har Marokko opprettholdt og utvidet sin okkupasjon av den mest ressursrike delen av Vest-Sahara; kystdelen med fisk, fosfat og antatt olje- og gass.

Halvparten av den saharawiske befolkningen ble drevet på flukt under den marokkanske invasjonen på 70-tallet og bor nå i flyktningeleirer i ørkenen i Algerie. Områdene regnes som ubeboelige og flyktningene er helt avhengige av hjelp utenfra for å overleve. Algerie har formelt gitt fra seg suvereniteten over området leirene ligger i, til den saharawiske eksilregjering. Området er derfor juridisk sett en suveren stat i Algerie.

Møte med saharawien Salah Amaidan bosatt i Frankrike. Nr 2 på 10 km for menn Oslo Maraton 2013 og nr 3 på 10 km for menn MSM 2014.

Møte med saharawien Salah Amaidan bosatt i Frankrike. Nr 2 på 10 km for menn Oslo Maraton 2013 og nr 3 på 10 km for menn MSM 2014. Salah vant 10 km under årets Sahara Marathon.

FOTO: Ingunn Ytrehus

Jeg var så heldig å få være med i Sahara Marathon i februar 2015. Jeg leste om arrangementet på kondis.no. Løpet arrangeres av de saharawiske eksilmyndighetene i samarbeid med frivillige fra hele verden http://www.saharamarathon.org/home/ Vi reiste med chartret fly fra Madrid i Spania til Tindouf i Algerie. Derfra var det to timers busstur til flyktningeleiren Smara, der vi bodde i grupper på 4-5 hos saharawiske familier. Vi betalte 900 Euro for reise og opphold fra Madrid, alt inkludert. En del av pengene gikk også til bistandsprosjekter i leirene.

Vi var i Smara ei uke. Vertsfamilien vår tok i mot oss med åpne armer, vi fikk servert frokost, lunsj og middag. Vi fikk både kamel- og geitekjøtt, kylling, linser, tunfisk, salat, couscous, brød, yoghurt, ost og frukt. Vi forsto at dette ikke var hverdagsmat for saharawiene sjøl. Vi ble også underholdt med teseremonier, dans og sang.

Teseremoni i vertsfamilien

Teseremoni i vertsfamilien.

FOTO: Ingunn Ytrehus

Vi kom til leiren natt til søndag og løpet ble arrangert tirsdag. Vi som skulle løpe helmaraton ble kjørt i buss til leiren El Ayoun. Løypa gikk gjennom leiren Aoussert halvveis, som også var startstedet for halvmaraton og tilbake til Smara. Det var heldigvis overskya fra morgenen av, så sola var ikke så sterk. Jeg hadde likevel utstyrt meg med ørkencaps og solkrem. Etter hvert ble det ganske varmt, 35 grader ble det sagt, men mot slutten ble varmen dempet av en kraftig, deilig motvind! Det var også veldig tett, 2,5 - 4 km, mellom drikkestasjonene med vann, bananer, dadler og nøttebarer. Sikkerheten var godt ivaretatt med god merking og sikkerhetsvakter og medisinsk personell som patruljerte i biler langs løypa.

Å løpe på og i sand gikk lettere enn jeg hadde trodd. Det meste av traseen var kjørt med biler og sanden var for det meste ganske fast. Inov-8 X-Talon 212 egner seg like godt på sand som på snø! Jeg var likevel mest spent på om den betente ankelen min ville holde hele distansen. Men mykt underlag, tape og salve, rolig løping, hyggelige medløpere, glade tilskuere, glede over å løpe i et åpent og fascinerende landskap og vissheten om at løpet betydde noe også for andre enn meg sjøl, brakte meg fra start til mål uten at foten ble verre.

Sliten og glad for motvindt etter 35 km

Sliten og glad for motvindt etter 35 km

FOTO: Ingunn Ytrehus

Seinere i uka var det sportsarrangement for barn, ekskursjon til museer og utstillinger med informasjon om okkupasjonshistorien, markering av 27. februar, dagen for proklamering av SADR (Saharawisk Arabic Democratic Republic) i 1976, kulturfestival, marked, seminar om dagens situasjon for Vest-Sahara, utflukt til store sanddyner og ikke minst, sosialt samvær med vertsfamilien vår.

Saharawiene snakker arabisk og spansk. Vi som bare kunne engelsk, var stort sett avhengig av ordbok og gestikulering. Heldigvis var det ei i vår gruppe som kunne arabisk. Det var frivillige og løpere fra hele verden og mange saharawiske og algeriske deltakere. Vel hundre på helmaraton, 10 km og 5 km og noe mindre på halv. Vi var fire norske og en danske bosatt i Norge, som bodde sammen, og det var flere løpere fra Skandinavia.

Vest-Sahara er Afrikas siste koloni og det er på høg tid at saharawiene får tilbake sitt eget land. Les mer på nettsida til Støttekomiteen for Vest-Sahara. Om hver av oss ikke har så mye vi skulle sagt i den store sammenhengen, så kan vi i hvert fall bidra med deltakelse i Sahara Marathon, enten man løper 5 km, 10 km, halvmaraton eller helmaraton eller stiller som tilskuer med startnummer null. Anbefales!

Ingunn Ytrehus februar 2015

Geiter i bakgården i Smara.

Geiter i bakgården i Smara.

FOTO: Ingunn Ytrehus
Åpent landskap litt over halvveis.

Åpent landskap litt over halvveis.

FOTO: Ingunn Ytrehus